Doktor Slem

Donald Slemstad er en superskurk som eier mange merkelige innrettninger som «Glemmepistolen» eller «Komme-for-sent-tyggegummi». Hans kjennemerke er en gul smørblomst.

Pappasuperhelt

Pappasuperhelt er helten i historiene. Han kommer ofte i trøbbel på grunn av ting Dr Slem finner på. Han får superkrefter når han drikker kaffe.

Zombielunsj

Hva om en kopp kaffe gjorde at jeg fikk superkrefter? Hvordan ville dagen min blitt da? Jeg tror den hadde blitt slik...

I dag forsov jeg meg, og som du sikkert skjønner, så fant jeg en smørblomst liggende ved siden av vekkerklokken. Dr Slem hadde vært på ferde igjen.

Jeg hadde et møte tidlig på dagen, så jeg rakk bare å pusse tennene og smøre meg en brødskive før jeg satte meg i bilen. Møtet holdt på helt til lunsj, og jeg var veldig sulten da det var ferdig.

Nede i kantina var det kø foran salatbaren. Det var litt rart, for de fleste bruker å ha med egen matpakke til lunsj. Men, jeg forsto hvorfor det var kø da jeg så skiltet over salatbaren:

Jeg stilte meg opp i køen, men det tok lang tid før det var min tur.

«Supergod dressing» hørte jeg en mann rope ut til den nye kokken på kjøkkenet.

Det var noe kjent med kokken. Han hadde en gul blomst i brystlommen, og smilte lurt tilbake til mannen.

«Arrrrggghh!!!» hørtes plutselig gjennom hele lokalet. Jeg snudde meg og så en av damene på jobben komme mot meg med utstrakte hender og et stivt blikk.

Et nytt brøl hørtes, og en annen dame reiste seg med det samme tomme blikket. Hun kom også mot meg.

Straks hørtes flere rop, og flere og flere kom vaggende mot meg.

En høy latter hørtes fra kjøkkenet, og jeg så den nye kokken løpe ut med et stort smil om munnen. Det lignet veldig på Dr Slem.

«Oi, oi! Her trengs det kaffe» tenkte jeg.

Problemet var at det var ti zombie-lignende mennesker mellom meg og kaffemaskina.

Jeg kikket rundt i lokalet etter noe jeg kunne bruke for å komme meg forbi. Da så jeg en stor kurv med bananer ved salatbaren.

«Kanskje jeg kan stoppe dem med bananer? De blir glatte når de blir tråkket på» tenker jeg.

Jeg strødde alle bananene ut over gulvet. En etter en tråkket zombiene på bananene og skled. Snart lå alle i en haug og sprellet.

Bortsett fra en.

Han sto foran kaffemaskinen og ventet på meg. Jeg måtte prøve å ta ham UTEN superkrefter.

Jeg gikk med bestemte skritt mot zombien, men gulvet var fullt av bananer og jeg skled. Føttene mine løftet seg opp i luften før jeg landet på et bord med en stor kasserolle tomatsuppe.

Kasserollen rullet bortover bordet og landet med et brak ved siden av zombien. Hele mannen ble dekket i rød klissete suppe.

Da så jeg at det tomme blikket forsvant og at han ble til seg selv igjen.

«Ahh, hodet mitt» sa han. «Jeg tror det var noe i dressingen. En stemme inne hodet mitt sa at jeg måtte ta deg».

Nå visste jeg hvordan jeg kunne stoppe zombiene.

De våknet av tomater.

Jeg fylte en kopp full med kaffe, og drakk den i en stor slurk. Superkreftene spredde seg i kroppen min.

Ute på kjøkkenet fant jeg en eske med tomater. Med superkrefter i kroppen kastet jeg tomatene på zombiene. Jeg traff på hvert eneste kast og snart var alle blitt til vanlige mennesker igjen.

Jeg ble en helt på jobben, selv om Dr Slem nesten klarte å ta meg denne gangen.

Gjennfortellingspunkter for Zombielunsj:

• Jeg står opp og pusser tennene og drar på jobb
• Det er kø foran salatbaren under lunsj på grunn av gratis salat
• Når folk begynte å spise salaten (dressingen er forgiftet) går de inn i en zombielignende tilstand
• En dame kommer i mot meg for å ta meg. Flere og flere kommer
• Doktor Slem løper ut fra kjøkkenet
• Jeg kaster bananer på gulvet slik at zombiene faller
• Sklir på banan og velter en gryte med tomatsuppe, og oppdager at tomater vekker zombiene
• Finner eske med tomater på kjøkkenet og kaster på alle som har blitt zombier slik at de våkner